www.gronnkirke.no

 

 Et samarbeid mellom:
 

 

 
 
 
 
 
 

 
Følg Grønn kirke på facebook 


Klimatoppmøtet er avsluttet.


Etter over 40 timer med forhandlinger uten stopp, ble avtalen fra Warszawa endelig banket gjennom i går, over et døgn på overtid.

Til tross for at toppmøtet endte med et lite ambisiøst sluttresultat, ble det likevel fremgang på alle de tre kritiske punktene: En videre plan for finansiering, et veikart for arbeidet fram mot ferdigstillelsen av en ny avtale i 2015, og en plan for etablering av en mekanisme for tap og skade.

Uenigheter
Siden fredag hadde forhandlerne diskutert tekstforslaget som tok for seg økning av ambisjoner før 2020 samt en videre beskrivelse av hva den nye avtalen som ferdigstilles i 2015 skal romme. Et av de store diskusjonstemaene var “balansen” i teksten. Utviklingsland og mellominntektsland mente at det var for mye fokus på utslippskutt i forhold til tilpasning og andre temaer som teknologioverføring, kapasitetsbygging og finansiering. Et annet problem gikk på et grunnleggende spørsmål, der landene er like uenige nå som de var for flere år siden: Hvem skal betale for konsekvensene av klimaendringene som de rike landene har skapt?

Kartlegging
Den såkalte “hjemmeleksen” til landene ble relativt svak. Tanken er at alle land umiddelbart skal begynne å kartlegge hva de kan kutte av utslipp når de kommer hjem fra Warszawa. Disse resultatene kan dermed summeres opp og sammenlignes i god tid før toppmøtet i Paris i 2015, der den nye avtalen skal ferdigstilles. Teksten ble til slutt vedtatt med endringer som gjorde den enda mindre ambisiøs enn den hadde vært i utgangspunktet: Land kan nå tolke hjemmeleksen på ulike måter, både i forhold til når man skal melde inn sine “bidrag”, hvor forpliktende dette er og hvilke land som må gjøre det.

Tap og skade
Dokumentet på temaet “tap og skade” var et resultat av harde kompromisser mellom land. Forslaget innebar opprettelsen av en mekanisme for kompensasjon etter klimaendringer i sårbare land. Problemet var ordet “under”: I teksten stod det at den nye mekanismen skulle ligge under rammeverket for tilpasning. Her har det vært en sterk splittelse mellom rike og fattige land. Utviklingsland vil at tap og skade skal annerkjennes som en kompensasjon for klimaendringer man ikke kan tilpasse seg til. Mange rike land er derimot redde for at en egen institusjon med egne penger vil gi land påskudd til ikke å sette i gang reelle tilpasningstiltak. De mener det kan bli tilfellet dersom land kan hente ut penger fra en egen institusjon etter at skaden har skjedd. Etter uformelle diskusjoner i grupper, ble teksten vedtatt som den var, mot et lite tillegg i tekst som annerkjenner prinsippet om tap og skade som noe “beyond” adaptation.

På inititativet om bevaring av tropisk skog, REDD+, var det stor fremgang. Et rammeverk kom på plass og her spilte Norge en viktig rolle som pådriver. Ellers ble dokumentene på finansiering banket gjennom, til tross for manglende milepæler for oppskalering apå lang sikt.

Vi sitter igjen med et svakt dokument etter Warszawa, og veien blir tøff for å få på plass en ny global avtale som skal være ferdig i 2015 og tre i kraft i 2020. Det er som med utslippskutt: Dersom vi ikke gjør nok nå, må vi gjøre mer senere, og dét i et høyere tempo. Det er det eneste som er sikkert.

Live Margrethe L. Kvelland, Changemaker



 

SE HELE NYHETSLISTEN