Første dag inne på forhandlingene

En dansende COP17-leder under åpningsseremonien.

Det er første dagen på COP 17. Den sørafrikanske presidenten Jakob Zuma ønsker velkommen delegasjoner fra alle verdens 194 land til Durban og Afrika. Det summer av all verdens språk og farger i det store konferanseområdet Inkosi Albert Luthuli (ICC) som bærer navnet til landets første nobelprisvinner. Sør-Afrika overtar nå lederskapet ett år fram. Det er utenriksminister Ms. Maite Nkoana-Mashabane som er den nye lederen for COP. I sin åpningstale viser hun jammen til den tverrkirkelige og tverreligiøse We have faith. Act now for climate justice-kampanjen som vi fra norsk side har bidratt mye til.

Forventningene blant mange afrikanske land er store. Mange land i Afrika er hardt rammet allerede av klimaendringene. Utålmodigheten er stor. Jeg spiser lunsj med en delegat fra Mali. Delegasjonen er liten, men utfordringene desto større. Han viser meg satellittbilder fra Saheel-området i Vest-Afrika, hvordan vannspeilet har minket dramatisk siden 70 tallet. Å tilpasse jordbruket til endringene går et stykke på vei. Han spør om jeg kjenner til Kirkens Nødhjelp, som har hjulpet til i Mali i mange år. Jeg nikker bekreftende. "Jordbruks- og energitilpasning er viktig for oss," sier han. "Men den store utfordringen er å få ned utslippene radikalt. Når skal dere i Nord begynne med det?"

Denne kjente åpningsteksten fra Jesu programtale i synagogen i Nazareth (Lukas 4), er for meg en sterk påminning ved inngangen til advent og et nytt kirkeår:

   Herrens Ånd er over meg,
           for han har salvet meg
           til å forkynne et godt budskap for fattige.
           Han har sendt meg for å rope ut
           at fanger skal få frihet
           og blinde få synet igjen,
           for å sette undertrykte fri
           og rope ut et nådens år fra Herren

Godt budskap for fattige? Vil dette klimatoppmøtet ende opp med godt nytt?  Eller dårlig nytt? Veien synes lang. Erkebiskop Tutu gjorde det klart for COPs lederskap og oss alle at det ikke er noe "plan B", ei heller for de rike. Det som er dårlig nytt for fattige, er dårlig nytt også for de rike. Ekstremværet slipper vi ikke unna i nord heller. Men enn så lenge har vi råd til å tilpasse oss.

Men mirakler har skjedd tidligere i Sør-Afrika. Nå har landet en helt unik mulighet til vise lederskap på tvers av de klassiske skillelinjene, samtidig som den afrikanske stemmen blir tydelig. De kraftfulle talene fra religiøse ledere blir lyttet til av den nye COP-presidenten og afrikanske politikere. Men i dagene som kommer er det mange andre stemmer i korridorene. Og for mange er det mektige og kortsiktige interesser som står på spill.