- Kirka tror vi har for mye sex

I forbindelse med Verdens Aidsdag var den kirkelige delegasjonen som følger klimatoppmøtet i Durban på besøk til nabobyen Pietermaritzburg, som er en av de byene i verden der pandemien har slått hardest til. Hele 45% av befolkningen er smittet. Vi møter kirkerådet i KwaZulu Natal, besøker teologisk senter som arbeider med hiv og teologi - men det som gjør mest inntrykk er å møte støttegruppen for hivpositive i den fattige bydelen Sobantu.

Cynthia Maseko (44) har levd lenge med sykdommen, og som så mange andre hivpositive opplevd å miste familie, bli stigmatisert og stå foran en vanskelig framtid uten inntekt til å fø familien.

"Vi har det samme problemet, og kan snakke mer åpent om det sammen. Ellers - både i kirka og samfunnet rundt oss føler vi oss vi diskriminert og stigmatisert," forteller hun. Vi møter Cynthia sammen med supportgruppen for hivpositive som hun er en del av. Når vi spør om de har opplevd støtte fra kirken rister alle konsekvent på hodet, sukker og forteller at de har sluttet å gå i kirken.

"Folk tror vi har fått denne sykdommen fordi vi har mange kjærester og fordi vi har levd et utsvevende liv." Cynthia ser oppgitt på meg og forteller at selv ble hun smittet på sykehuset da hun var innlagt etter en komplisert fødsel. Nå har hun mistet mannen, foreldrene og flere av sine venner som følge av aids. "Det er ikke lett å være aleneforelder og skulle sørge for barna sine når man kjemper mot en sykdom, stigmatisering og arbeidsløshet." Selv er hun nå inne i siste del av opplæringen for å kunne jobbe som aidsrådgiver, og håper å kunne få jobb så snart det er ferdig. Men hun er usikker på om det er jobb å få, og frykter for fremtiden. "Jeg skulle ønske kirken kunne være tilstede og støtte oss," sier hun  "både økonomisk og psykisk."

De norske kirkelederne bar tydelig preg av møtet med Cynthia og de andre medlemmene av støttegruppen i Sobantu, og på vei tilbake til Durban er engasjementet tydelig.  "Jeg trodde ikke kirken fortsatt stigmatiserte hivpositive," sier en. "Jeg skal bruke alle mine internasjonale kontakter når jeg kommer hjem," sier en annen. Felles for alle er at vi ikke går upåvirket fra dette møtet, våre møter med menneskene og deres historier forandrer oss og gir engasjement og lyst til å forandre verden!