THIS IS OUR MAYDAY!

Jeg har en god venn i USA. Hun heter Carol, er metodist og tilhører den amerikanske urbefolkningen, indianerne. Av Carol har jeg lært masse. En gang fortalte hun om bestefaren sin, som lærte henne å gå uten å lage en lyd, uten å sette spor etter seg. Dette var en praktisk øvelse som samtidig hadde en dypere mening: Poenget, fortalte bestefaren, var å trene seg på å etterlate jorden og naturen i samme stand som før hun kom. Carol snakker ofte om at vi mennesker er forbundet med alt det skapte og at vi ikke arvet jorden fra våre foreldre, men at vi låner den av våre barn.

For meg er Carol et eksempel på en holdning, en levemåte, en spiritualitet, som både er dypt rotfestet i skaperverket, men som også formidler særdeles viktige innsikter til oss mennesker i vår tid.

Engasjement for klima og miljø har blitt stadig viktigere for kirkene i Norge, som i resten av verden, de siste tiårene. Ikke minst kommer dette til uttrykk gjennom det felleskirkelige prosjektet "Skaperverk og bærekraft", som samler omtrent alt som finnes av kirker i Norge, og som også klarte å mobilisere så bredt under Klimavalg 2013 at nær halvparten av de tilsluttede organisasjonene var kirkelige.

Dette er gledelig, men også forventet - og muligens selvsagt. Jeg har en såkalt Green Bible. I den er mer enn 1000 bibelvers skrevet i grønt, bibelvers som understreker den nære sammenhengen mellom kristen tro og omsorg for skaperverket. Budskapet er klart: Hele skaperverket, naturen, dyr og mennesker, er uløselig knyttet til hverandre. Som skaperverket har omsorg for oss, har vi også en oppgave i å ta vare på og engasjere oss for skaperverket.

Som kirkelige aktører skal vi ikke opptre som politikere. Vi skal snakke og handle ut fra vår teologi og den kirkelige tradisjonen. Jeg vil sammenfatte kirkenes bidrag i dette engasjementet i tre punkter:

For det første tror jeg vi har noe å lære av Carols holdning, levemåte, spiritualitet, som er dypt rotfestet i skaperverket. Vi har på mange måter plassert oss på siden av eller over skaperverket. Vi betrakter oss selv som utenforstående forvaltere av jorden. Vi har fornuften, midlene og løsningene. Utenfor oss står skaperverket. Fra denne posisjonen har skaperverket – over tid og ofte i vitenskapens tjeneste – blitt tingliggjort og avsjelet. Det er i kraft av dette «utenforskapet» at massive miljøødeleggelser har latt seg presentere som utvikling og endog som det godes triumf. Løsningen ligger et annet sted, i å innse at vi er plantet midt i skaperverket, vevd inn i en dyp gjensidighet med alt annet liv.

For det andre er det maktpåliggende for kirkene å understreke at klimaendringene handler om rettferdighet. Fattige mennesker påvirkes mer av klimaendringene enn oss i de rike delene av verden. Omtrent ukentlig får jeg inn via e-post nyheter om klimaødeleggelser og hvordan mennesker lider. Disse, ofte stemmeløse, skal kirkene være en stemme for.

For det tredje handler klimaengasjement om hensynet til kommende generasjoner. Som Carol sier: «Vi arvet ikke jorden av våre foreldre, vi låner den av våre barn!»

Sammen med kristne over hele verden tar også mange kirke- og organisasjonsledere i Norge del i kampanjen "Bønn og faste for klimarettferdighet". Gjennom denne kampanjen forplikter vi oss blant annet til å be og faste for klimarettferdighet, å ta opp klimarettferdighet i forkynnelse og undervisning og å reflektere over hvordan egen livsstil og prioriteringer påvirker klimaet.

Nylig skrev en rekke tros- og livssynsledere i Norge under på et opprop hvor de forplikter seg til å jobbe sammen mot klimaendringene. I oppropet stilles det krav om at norske politikere må forplikte seg sterkere og prioritere følgende:

• Norge må ta sin rettferdige andel av ansvaret: betydelige kutt i utslipp hjemme i Norge og betydelig mer penger til nødvendige klimatiltak i fattige land.
• Norge må prioritere både utvikling og kampen mot klimaendringene høyt og sikre at satsingen på det ene ikke går ut over det andre.
• Norge må jobbe for en ambisiøs, bindende og rettferdig klimaavtale i 2015 som tar hensyn til historisk byrdefordeling og økonomisk kapasitet.

Klimaengasjementet forutsetter samarbeid mellom alle gode krefter. En klassisk historie som ikke uttrykker dette, finner vi hos Fleksnes, den gang han var radioamatør. Noen husker sikkert denne episoden med «LA8PV over». Mens han sitter der får han plutselig inn en nødmelding – en Mayday – fra et skip som umiddelbart trenger assistanse. Da kommer imidlertid en japaner inn på linja og forstyrrer Fleksnes’ prosjekt. Det er da han uttrykker ordene: «Get off the air. This is my Mayday!»

Klimaendringene er en nødmelding fra skaperverket til oss alle. I møte med disse utfordringene er det helt nødvendig med brede allianser og samarbeid mellom alle gode krefter. I denne dugnaden skal kirkene bidra med sitt.

av Knut Refsdal, Generalsekretær, Norges Kristne Råd